Ordføreren besøker Sandsli VGS

Torsdag 30.04 fikk Sandsli VGS fint fint besøk av ordfører Gunnar Bakke. Han var på skolen i forbindelse med sin turné rundt om i Fana og Yrebygda bydel.

En av hoved-"oppgavene" til Bakke var å besøke russen på Sandsli, og deres utkårede russebil "Boobs of Norway". Bakke ble tatt godt imot av den ventende russen som hadde stillt alle bilene og bussene opp til ære for orførerern. Ordføreren vise tydelig
entusiasme og ble gledelig med inn i en av russebilene.

Før kampen og oppsummering av tidligere kamper for Sandslis skolelag for gutter

Tekst: Fredrik Bjørnestad Sortland
Ledet av Ingvar Dalhaug og assistert av Stian Andersen tok Sandsli VGS sitt skolelag for gutter seg videre fra gruppespillet i skoleturneringen, og avanserte til sluttspillet, hvor neste kamp er mot Bergens Handelsgymnasium (BHG) i mars måned. Før vi gir neste motstander full oppmerksomhet er det viktig å få en god oversikt over hvordan Sandsli har gjort det i de første tre kampene mot Langhaugen, U-Phil og Danielsen.
Hele fotballopplevelsen startet med et blankt papirark som ble hengt opp utenfor kantinen. Her kunne alle guttene på skolen skrible ned sitt navn, sin klubb og posisjon på banen og var dermed med i vurderingen til skolelaget. Som forventet ble listen overfylt med ivrige søkere, og hele 40 spillere hadde meldt sin interesse når trener Dalhaug skulle begynne utvelgelsen. Med 40 forskjellige søkere til en tropp på maksimalt 20 mann, var det en vanskelig oppgave den gamle Brann-proffen hadde foran seg. Han søkte hjelp hos to erfarne fotballspillere fra 3. klasse som skulle være med å luke ut spillerne som var mest seriøse, for så å velge ut de heldige som skulle representere skolen i kampen om heder og ære.
Da den første kampen nærmet seg med stormskritt var treneren sikker på at det var et godt lag som skulle konkurrere i denne tøffe gruppen.
Da denne listen ble utformet og hengt opp diverse steder i skolens korridorer, steg forventningene fra dag til dag. En horde av talentfulle spillere var klare for å vise Hordalands videregående skoler at Sandsli er en skole i fotballhøyden.
Første kampen var på hjemmebane mot Langhaugen, et lag som absolutt skulle være mulig og slå, men som for all del ikke måtte undervurderes. Stemningen i garderoben var lystig, spent og ikke minst gledelig. Stian Andersen tok på seg rollen som lagleder og materialforvalter, Dalhaug var trener, mens kapteinsrollen ble delt mellom Eirik Tveit og Morten Vik Tvedte. Lagoppstillingen ble utnevnt, og laget var klart til å ta fatt på den første utfordringen i skolemesterskapet.

Sandsli viste seg å være totalt overlegne i denne kampen, fra start til slutt. Selv om kampen ikke ble dominert, kan man trygt si at seieren var vel fortjent. Sandsli- spillerne begynte kampen i et relativt rolig tempo, men det bedret seg utover første omgang, og etter hvert forsvant stakkers Langhaugen helt ut av kampen.
Kampen mot Danielsen kom en stund senere, og nå var det virkelig begynt å bli både kaldt og surt ute. Selv om kampen ble spilt midt på dagen var det temmelig kjølig både på banen og tribunen. Spillerne var fullt klar over at med seier her, var videre spill sikret. Uavgjort kunne og være godt nok, avhenging av resultatene i de andre kampene. Danielsen og U-Phil hadde spilt sin kamp uavgjort, så Sandsli var beredt på at Danielsen kunne være minst like gode som U-Phil, og var derfor forberedt til en ny tøff batalje, denne gang på Liland, Sandslis hjemmetrakter.
Denne gang var den anerkjente midtstopperen Espen Austefjord tilbake etter skade og tok plassen ved siden av Eirik Tveit, et midtstopperpar hvor begge var over 190 cm og fryktinngytende for alle som var tilstede, spesielt spissene til Danielsen. Sandsliguttene fikk streng beskjed fra ledelsen om konsentrasjon, fokus og ikke minst innsats i kampen som ville avgjøre lagets skjebne.
5-0 til sluttresultat var overveldende og litt i overkant, men det gjenspeilet bare at Sandsli spilte bedre som et lag, og utnyttet de sjansene de fikk. Alt i alt var alle fra Sandsli meget fornøyd med resultatet, og ikke minst med sikret avansement videre i turneringen. Nå var det vinterpause, og spillerne gledet seg til å ta fatt på oppgaven igjen når turneringen skulle starte opp i begynnelsen av mars.

Neste utfordrer: BHG

Det er lenge siden forrige gang Sandslispillerne tok på seg draktene og utfordret en annen skole til dyst. Stemningen er høy for å komme i gang med turneringen igjen, en turnering spillerne i laget er helt sikre på at de kan nå veldig langt i. Alle spillerne vi har vært i kontakt med er selvsikre, klare og ikke minst spente på kampen mot Bergens Handelsgymnasium. Den alltid så snakkesalige Ørjan Reisæter har kommentert at han er klar til dyst, og håper på litt mer tillitt enn i de tidligere kampene. Han er sikker som banken på at BHG skal være en overkommelig motstander. Andre spillere som Morten Tvedte, Erik Linden og Magnus Taule er også sikre på at de skal klare å komme seg gjennom denne kampen med hard innsats, god vilje og med litt hell. Med andre ord er stemningen på topp, selvtilliten er absolutt til stede og guttene er håpefulle og gleder seg til en ny kamp.
Undertegnede spiller på lag med en av stjernespillerne på BHG, Didrik Jensen. Han har vist seg som en solid spiller, med fart, gjennombruddsstyrke og en solid målteft. Han kan være en farlig spiller som Sandsli må passe seg for. Hos Bjarg, som er hans nåværende arbeidsgiver, er han kjent for å være en spiller som plutselig gjør det store, ofte ut av ingen verdens ting. Han møter solid motstand i Sandslis tøffe midtstopperpar, men han er en spiller som kan gjøre det på egenhånd, og derfor må forsvaret til Sandsli være obs´ på denne luringen.

Håndballturneringen for gutter

Tekst: Fredrik Bjørnestad Sortland
Etter at Sandslis jenter levde opp til forventningene og vant alle sine kamper, var presset hardt på guttene når de satte sine håndballsko fatt i Slåtthaughallen torsdag 5. februar. I motsetning til jentene var laget til guttene preget av mye mindre erfarne spillere, hvorav bare 4-5 hadde spilt aktiv håndball før, og bare én spiller aktiv håndball i turneringstiden. Resten av dette urutinerte håndballaget besto for det meste av fotballspillere med en brukbar kaste arm, kondisjon og en vilje til å gi litt juling.
Grunnet et lag bestående av uerfarne og litt små redde gutter, var mye lit satt på én gutt, første klassingen Mathias Zachariassen, som tidlig fikk kallenavnet Kjelling. Han imponerte alle og enhver med sin enorme kaste arm når han dundret inn mål på mål under de første treningsøktene til gisp og applaus fra sine medspillere.
I motsetning til jentene som måtte kaste seg i ilden allerede 8.30 fikk guttene vente til klokken hadde passert 10:30 før de måtte snøre skoene, ta på klisteret og belage seg på å slåss, skåre mål og arbeide for skolens heder og ære.
I første kamp var det Stend Idrettskole som stod på andre banehalvdel, og ekspertene omtalte dette som et av de bedre lagene, og selvtilliten var ikke helt på topp hos Sandsli guttene.
Kampen mot Stend var mye mer åpen enn forventningene tilsa, og selv om Stend tok en tidlig 3-måls ledelse, var det en jevn kamp som lenge så ut til å gå begge veier. Stend hadde erfarne og gode håndballspillere, men de undervurderte Sandsli kraftig, og dette medførte at Sandsli lenge holdt med i kampen, og gjorde en verdig innsats. Dessverre gikk det som forventet i denne kampen, og selv om Sandsli gjorde en iherdig innsats, især i forsvarsspillet, var det ingenting som kunne gjøres i kampen mot Stend, og den endte dessverre med tap.
En av hovedårsakene til tapet kan være at stjerne spiller Mathias ”Kjelling” Zachariassen forsov seg kraftig, og stilte ikke før det bare gjenstod 3 minutter av kampen. Om han hadde bidratt hele kampen kunne kanskje resultatet ha vært annerledes.
”Kjelling” la seg paddeflat og beklaget på det sterkeste at han kom for seint.
”Jeg tar dette tapet på min kappe, jeg beklager til de andre spillerne at jeg kom for seint, det var useriøst og upålitelig av meg, og jeg lover å gjøre det opp for meg i de kommende kampene.” Det var en ydmyk gutt som hadde dårlig samvittighet og var en smule flau over at han klarte å skusle bort tiden og ikke stille tidsnok. I tillegg var han en smilende optimist som håpet han ble tilgitt og ville som nevnt stå på ekstra hardt i de neste kampene å vise hva han virkelig er god for.

Hedda Gabler

Tekst: Karen Oda Hjort Dundaas
Når jeg så plakatene utenfor DNS tenkte jeg at dette kom til å bli et ganske kjedelig og tragisk Ibsen-stykke som handlet om noe uaktuelt fra slutten av 1800-tallet.
Likevel bestemte jeg meg for å se stykket, og oppdaget at mine forventninger hadde vært helt på jordet. Det første som skjer i stykket er at en ekstremt ufiks dansk vaskedame kommer inn på scenen med støvsugeren sin mens hun mumler surt for seg selv om at hun hater å støvsuge. Deretter kommer en ganske spinkel middelaldrene dame inn på scenen og tar gardinene til side og sier at de må få inn litt morgenlys i stuen.
Vaskedamen roper at hun ikke kan høre for støvsugeren bråker og fortsetter å tusle rundt i stuen, mens den andre damen fortvilet prøver å formidle at hvorfor hun trakk fra gardinene. Dette utvikler seg til en ganske komisk situasjon. Slik fortsetter stykket med varierende grad av alvor, men alltid med den humoristiske undertonen. Det eneste som skuffet var slutten, som på meg virket litt vel lettvint. Anbefales!

Maria Mena - Cause and Effect

Tekst: Hilde O. Aalvik
En av Norges store stemmer, hes, myk og nedtonet, har kommet med nytt album. I tidligere tider har den store stemmen vært kjent for album som Another Pace, Mellow, White turns Blue og Apparently Unaffected, nå er hun ute med albumet Cause and Effect. Albumet inneholder ti sanger innspilt i løpet av 2008, med Martin Sjølie som produsent. Som en reise gjennom de ti sangene får vi oppleve både opptempolåter og rolige ballader. Albumet er et slags fødselsmerke spredt ut til det norske folk. I et intervju med BTV sier Maria Mena at hun har prøvd å beskrive en følelse som har vært vanskelig å definere. Hun har alltid sett på livet med vinkler rettet mot bare to sider, en negativ side og en positiv side. Disse to sidene vil alltid være relevante i livet, men gjennom den siste tiden har hun skjønt at livet har mer å by på. ”All this time” beskriver dette på en meget bra måte. Albumet har en pangstart som mesteparten av det norske folk vil like.
Den første låten begynner med trommeslag, og slutter med barnekor. Dette bringer fram følelsen av et fellesskap. Videre utover i albumet blander sagene seg fint sammen, som smågodt i en papirpose. Hver sang blir akkompagnert av mange forskjellige instrumenter, noe som gjør at hver sang skaper et særpreg. I samtlige låter med piano, er akkordene lett gjenkjennelig og sangene blir dermed fullkomne. Mot slutten av albumet trekkes kvaliteten et hakk ned. Sangene begynner å gå mer og mer i ”moll”, med et unntak av spor nummer åtte, noe som i seg selv er fantastisk, men når dette gjentar seg med opptil flere sanger på rad, kan det bli litt ensformig.
Det tar seg derimot opp igjen på siste sangen, som begynner med solo gitarspill. Et album er ikke et album uten en eller flere sanger som reflekterer kjærlighet og forelskelse. Ut av disse tekstene kan det lett bli mye kliss, men Norges hese, store stemme har klart å unngå dette på en suveren måte. Sangene har et eget særpreg, og ikke et listepoppreg. Men når det er sagt, hindrer det ikke at sangene kommer gjennom porten til hitlistene, for det har en av dem allerede gjort. Konklusjonen for albumet Cause and Effect vil være, løp og kjøp! Det er et fantastisk album som mange vil kjenne seg igjen i, og høre på i timevis uten å bli lei. Et lite sandkorn sniker seg inn og trekker det litt ned, men det er det lett å se bort ifra. Jeg vil gi Maria Menas Cause and Effect terningkast fem.

Vellykket fortsettelse

Tekst: Karen Oda Hjort Dundaas
For ikke så lenge siden slapp Nickelback sitt 7.album, Dark Horse, og de har enda ikke sluttet å begeistre. De fortsetter stilen fra tidligere med en slags blandingsrock og skiven er proppet med bra låter. Denne gangen har de stort sett unngått å tippe for mye over på den mørke siden, noe som kler bandet strålende. Som vanlig er det musikken og ikke tekstene som er det store, men jeg synes likevel de har fått til en del bra innhold også. Eneste skår i gleden er at Chad Kroeger har rettet håret. Det ser helt forferdelig ut.

Anmeldelse - White Lies

White Lies er bandet som i 2008 toppet alle lister over kommende suksesser vi kunne vente oss i det nye året. Guttene i bandet er blitt betegnet som britenes egne The Killers, og sounden kan uten tvil knyttes opp mot andre band som Editors eller til og med Ian Curtis og Joy Division. Og det er ikke uten grunn at store navn som dette nevnes, for dette er sporene som griper deg med råskap og ikke slipper taket før det er over. Åpningssporet Death tenner plata og setter standarden med en fengende og sterk låt.
Tekst: Adriane Lunde

Tette tromme og tung bass bygger seg opp, og dersom volumet er høyt nok er sannsynligheten stor for at den rungende stadionfølelsen raskt røsker deg vekk fra gulv eller bussete. Videre følger den kraftfulle To Lose My Life – en låt du sannsynligvis har hørt over radioen den siste tiden (ved radio refereres det ikke til p4 eller Radio Norge). Dette er en solid låt – og med et ubetalelig driv og et refreng energisk som få, garanterer jeg at vokal og basslinjer ikke forlater øregangen med det første.
Heldigvis makter bandet og holde på lytteren, og både puls og nerve holdes i helspenn gjennom intens, tilstedeværende vokal og herlig rå musikk. Jeg er fristet, men det burde ikke være nødvendig å nevne flere overbevisende låter. For dette er virkelig overbevisende. Dog, bandet tok turen rett inn på britiske hitlister i løpet av svært kort tid, har likevel andre valgt å trille terning til både enere og toere (deriblant norske vg). Bandet er blitt omtalt som det ene og det andre, og danser limbo mellom årets hype og årets debut. Men dersom de andre nevnte bandene over trigger deg, er det ingenting som bør stå i veien for at du sjekker ut disse lovende guttene fra London så fort som mtulig.

Kasper = Newton ∙ Einstein^2

Sandsli skole har et rykte på seg for å være en realfagskole, men jeg hadde ikke trodd at jeg skulle møte på OL-deltakere av den grunn. Det var da jeg møtte tredjeklassingen Kasper Sandal.
Tekst: Linda Lein

Han har kvalifisert seg til landsfinalen, både i Abel-konkurransen og OL i fysikk. Jeg møtte Kasper utenfor fysikkrommet, og vi satt oss på en benk for å prate litt om tilværelsen som deltaker i OL. Ingrid --- ble med som Kaspers pressetalskvinne, eller kanskje bare som moralsk støtte?
Jeg stiller han noen spørsmål:
Hva går egentlig OL i fysikk ut på?
- Vanskelige oppgaver i fysikk, som man må løse. Prøven er skriftlig. Første runde er det en blanding av avkryssingsspørsmål og spørsmål man skal svare på. Andre runde derimot er det bare skriftelige oppgaver. For å komme videre til finalen måtte man ha 13 poeng, og det fikk jeg!
Hva er vanskeligst; Abelkonkurransen eller OL i Fysikk?
- OL i fysikk uten tvil, det er faktisk pensum, mens Abelkonkurransen er noe man kan.
Er det mye arbeid for deg, eller faller det bare helt naturlig for deg?
Han velger å ikke svarer på spørsmålet. Men Ingrid som sitter ved hans side, mener det faller helt naturlig for han.
Hvem har du som lærere? Er du fornøyd med dem?
- Erik brekkeflat og Jannicke Nilsen. Jeg er veldig fornøyd med dem.
Når jeg spurte hva de ville si om ham, så fortalte han at han var nok en av de som ble mest hysjet på i løpet timen.
Hva har du tenkt å gjøre videre, utdanning..? Ingeniør?
- Ehm… Jeg vil bli ingeniør innenfor energi og miljø. Rettere sagt Sivilingeniør. Håper på å komme inn på NTNU i Trondheim.
Har du alltid likt matte og fysikk?
- Hvem sa at jeg likte matte og fysikk?
Jeg spør selvfølgelig oppfølgingsspørsmålet: Liker du matte og fysikk?
- Jeg synes det er blant de bedre fagene på skolen.

Hvordan føles det å bli postet på nettsiden?
Vel, jeg liker ikke nødvendigvis all oppmerksomheten. Jeg misliker egentlig at de postet meg på nettsiden. Spurte de først? Nei, Det gjorde de ikke!!

Vi ønsker med dette Kasper lykke til i både landsfinalen i Abelkonkurransen og OL i Fysikk.

Besøk fra Estland

Fredag 13. fikk Sandsli vgs. besøk av en gruppe Estlendere. De var her for å lære av vår ressursgruppe og bli inspirert til å fortsette arbeidet hjemme i Estland.
Tekst: Natalie Hellesø Milde

En gruppe Estlendere, tilsvarende vår egen SLT gruppe kom på besøk til Sandsli VGS den 13. Februar. De ville se hva Bergen gjorde for å minske kriminalitet, vold, rus og lignende. Ressursgruppen her på skolen er et viktig ledd i dette arbeidet i Ytrebygda bydel og ble bedt om å presentere sitt arbeid. Besøket her på skolen startet i restauranten, hvor flinke servitører serverte utsøkt mat. Samtalen satt løst, og det var veldig trivelig. Videre gikk besøket over til et klasserom hvor de forskjellige foredragene skulle holdes.

Møtet ble satt i gang av Benjamin Mekki som framførte Come Together av The Beatles og The house of the rising sun av The animals sammen med Fredrik Hammersland på gitar. Dette musikalske innslaget falt tydeligvis i smak hos de estlandske gjestene, som for øvrig besto av både politi, ungdomsarbeidere, skolefolk og sykepleiere. De hamret takten i pultene.

Først ut i rekken av små foredrag var koordinator for SLT-arbeidet i Ytrebygda bydel og oppvekstrådgiver Else Lerche Raadal. Hun snakket om arbeidet SLT gruppen gjør for ungdommen i området, og om ulike ting de har oppnådd (kolonnen til høyre). Før hun gav ordet videre til Dag Mossige og Terje Pedersen la hun til hvor mye de satt pris på å ha Ressursgruppen med på laget;
-”Vi er veldig heldig som har Sandsli vgs som jobber med ressursgruppen på en så god måte. ” Mossige og Pedersen var godt forbredt med powerpoint og velformulert engelsk. De forklarte hva ressursgruppen er for noe og hva de gjør.

Pernille Marie Våge, leder for ressursgruppen og Karoline Sætre Mickalsen hadde en grundig gjennomgang av en stor undersøkelse gjort hos 7. Og 9. Klasse i bydelen. Undersøkelsen er omfattende og gir et godt bilde på unge i Ytrebygdas forhold til rus og vold. Undersøkelsen tar også for seg om barna trives på skolen og blant venner, og om de vet hvem de kan stole på og komme å snakke med når det gjelder slike ting.

De besøkende fra Estland virket storfornøyd med presentasjonene, og stilte en del spørsmål underveis. Disse ble besvart med stor ro. Ressursgruppen vet hva de snakker om.
Etter besøket på skolen dro gjestene videre til ungdomshuset på Søreide som også er et prosjekt SLT i samarbeid med MOBY har satt i gang.