Tekst: Fredrik Bjørnestad Sortland
Etter at Sandslis jenter levde opp til forventningene og vant alle sine kamper, var presset hardt på guttene når de satte sine håndballsko fatt i Slåtthaughallen torsdag 5. februar. I motsetning til jentene var laget til guttene preget av mye mindre erfarne spillere, hvorav bare 4-5 hadde spilt aktiv håndball før, og bare én spiller aktiv håndball i turneringstiden. Resten av dette urutinerte håndballaget besto for det meste av fotballspillere med en brukbar kaste arm, kondisjon og en vilje til å gi litt juling.
Grunnet et lag bestående av uerfarne og litt små redde gutter, var mye lit satt på én gutt, første klassingen Mathias Zachariassen, som tidlig fikk kallenavnet Kjelling. Han imponerte alle og enhver med sin enorme kaste arm når han dundret inn mål på mål under de første treningsøktene til gisp og applaus fra sine medspillere.
I motsetning til jentene som måtte kaste seg i ilden allerede 8.30 fikk guttene vente til klokken hadde passert 10:30 før de måtte snøre skoene, ta på klisteret og belage seg på å slåss, skåre mål og arbeide for skolens heder og ære.
I første kamp var det Stend Idrettskole som stod på andre banehalvdel, og ekspertene omtalte dette som et av de bedre lagene, og selvtilliten var ikke helt på topp hos Sandsli guttene.
Kampen mot Stend var mye mer åpen enn forventningene tilsa, og selv om Stend tok en tidlig 3-måls ledelse, var det en jevn kamp som lenge så ut til å gå begge veier. Stend hadde erfarne og gode håndballspillere, men de undervurderte Sandsli kraftig, og dette medførte at Sandsli lenge holdt med i kampen, og gjorde en verdig innsats. Dessverre gikk det som forventet i denne kampen, og selv om Sandsli gjorde en iherdig innsats, især i forsvarsspillet, var det ingenting som kunne gjøres i kampen mot Stend, og den endte dessverre med tap.
En av hovedårsakene til tapet kan være at stjerne spiller Mathias ”Kjelling” Zachariassen forsov seg kraftig, og stilte ikke før det bare gjenstod 3 minutter av kampen. Om han hadde bidratt hele kampen kunne kanskje resultatet ha vært annerledes.
”Kjelling” la seg paddeflat og beklaget på det sterkeste at han kom for seint.
”Jeg tar dette tapet på min kappe, jeg beklager til de andre spillerne at jeg kom for seint, det var useriøst og upålitelig av meg, og jeg lover å gjøre det opp for meg i de kommende kampene.” Det var en ydmyk gutt som hadde dårlig samvittighet og var en smule flau over at han klarte å skusle bort tiden og ikke stille tidsnok. I tillegg var han en smilende optimist som håpet han ble tilgitt og ville som nevnt stå på ekstra hardt i de neste kampene å vise hva han virkelig er god for.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar