Tekst: Karen Oda Hjort Dundaas
Når jeg så plakatene utenfor DNS tenkte jeg at dette kom til å bli et ganske kjedelig og tragisk Ibsen-stykke som handlet om noe uaktuelt fra slutten av 1800-tallet.
Likevel bestemte jeg meg for å se stykket, og oppdaget at mine forventninger hadde vært helt på jordet. Det første som skjer i stykket er at en ekstremt ufiks dansk vaskedame kommer inn på scenen med støvsugeren sin mens hun mumler surt for seg selv om at hun hater å støvsuge. Deretter kommer en ganske spinkel middelaldrene dame inn på scenen og tar gardinene til side og sier at de må få inn litt morgenlys i stuen.
Vaskedamen roper at hun ikke kan høre for støvsugeren bråker og fortsetter å tusle rundt i stuen, mens den andre damen fortvilet prøver å formidle at hvorfor hun trakk fra gardinene. Dette utvikler seg til en ganske komisk situasjon. Slik fortsetter stykket med varierende grad av alvor, men alltid med den humoristiske undertonen. Det eneste som skuffet var slutten, som på meg virket litt vel lettvint. Anbefales!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar